Kvinnen Amtmannens døtre ble utgitt av Camilla

Kvinnen før og nå

Kvinnerollen har vært et sentralt tema over svært lang tid.
Kvinnens posisjon i arbeidslivet, på den politiske fronten og i ekteskapet har
endret seg, og dette i tråd med samfunnsutviklingen. Likevel kan vi også trekke
linjer som viser fellestrekk helt fra 1800-tallet og nesten fram til i dag, til
1970-tallet.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 

Romanen Amtmannens
døtre ble utgitt av Camilla Collet i året 1854. Denne teksten regnes som
den første tendensromanen i Norge. I denne boken får vi et innblikk i kvinnens
posisjon på midten av 1800-tallet, i perioden 1840-1850. Romanen Senere, Lena, skrevet av Anne Karin
Elstad, ble utgitt i året 1982. Denne samtidsromanen viser hvordan kvinnene i
Norge fra 1950-1970- tallet opplevde sin samtid. Som et resultat av kvinneundertrykkelse
over lengre tid, har man møtt på stadig flere kvinneforkjempere.

 

I denne oppgaven skal jeg ta for meg og svare på følgende
problemstilling; Hvordan kommer utviklingen av kvinnerollen fra 1850 og fram
til 1970 til uttrykk gjennom romanene Amtmannens døtre og Senere,
Lena?

 

Biografi av
Camilla Collett
Forfatteren og kvinneforkjemperen Camilla Collett ble født inn i en
embetsfamilie På Eidsvoll i 1813. Hun vokste opp med én søster og tre brødre,
en av de Henrik Wergeland. Da hun ble eldre, ble hun sendt til Christiania hvor
hun gikk på skole. Der møtte hun Johan Sebastian Welhaven, som hun ble dypt og
ulykkelig forelsket i. Etter dette forholdet utviklet
Camilla en bitter holdning til mannssamfunnet. Hun begynte da å gjøre opprør
mot synet på kvinnen, hvordan samfunnet forholdt seg til kvinnens lyster. Hun
var i mot prinsippet om at kvinnen måtte unmmderkaste seg mannen, og dette
kommer til uttrykk i blant annet romanen Amtmannens,
døtre som jeg kommer tilbake til. I året 1841 giftet hun seg med Peter
Jonas Collett, som oppmuntret henne til å begynne å skrive. Det var først etter
hans død at hun utga romanen Amtmannens
døtre, som i ettertid skulle vise seg å bli Norges første tendensroman. Hun
regnes som den første kvinnelige forfatteren som satt søkelyset på viktige problemstillinger.
Hennes tanker brøt med samfunnets normer om kvinneidealet. Det var nemlig ikke
vanlig på denne tiden å fremlegge de virkelige skyggesidene ved samfunnet.
Kvinnen spesielt skulle ikke gjøre dette. Kvinnen skulle være anonym – følgelig
ga hun ut boken i anonymitet, slik at dette ikke skulle føre til konsekvenser
for henne.   

 

Resymé av
Amtmannens døtre

Romanen Amtmannens døtre tar for seg
det Norske embetsmannsmiljøet på landet i Norge på begynnelsen av 1840-tallet.
Familien består av Amtmann Ramm, konen Marianne, og deres fem barn. Fokuset er
på de tre barna, Edward, Amalie, men mest på hovedpersonen Sofie. Sofie har
sett hvordan hennes to eldre søstre, Louise og Marie, har blitt giftet bort til
menn de ikke elsker – et forhold basert på fornuft og ikke kjærlighet. Amalie
gifter seg etter kjærlighet, men ender også opp ulykkelig. Sofie blir da redd
for å følge kjærligheten, da hun har hørt fra blant annet moren at å følge kjærligheten
fører til ulykke. Hun har lært at lykke er å gifte seg med en mann som kan forsørge
deg.

 

Sofie var en stund København hvor hun bodde hos tanten sin.
Før hun dro hadde det oppstått en spenning mellom henne og en mann med navn
Kold. Da hun kom hjem igjen, ble forelskelsen utviklet, og de erklærte sin
kjærlighet for hverandre. Samme kveld får Kold besøk av sin venn Müller, og
Kold vil ikke innrømme sin lykke, og lyger og sier at han ikke elsker Sofie,
men bare leker med hennes følelser. Sofie overhører dette, og tror på det han
sier. Dette fører til at hun blir knust, og forholdet rakner. Litt senere
reiser Sofie og familien hennes til prost Rein, en enkemann på 50 år. Det viser
seg straks at han forelsker seg i henne, og som et resultat av dette ber han om
hennes hånd. Etter overtalelser fra foreldre, sier hun ja til frieriet. Kold
finner ut av dette, og reiser til Sofie på gården dagen får bryllupet for å
løse opp knutene, å fortelle at alt var en misforståelse. Men nå er det for
sent, og Sofie ender opp å gifte seg med post Rein. Hun ender opp i et
ulykkelig ekteskap, i likhet med hennes tre eldre søstre.

 

 

 

 

 

 

 

AMTMANNENS DØTRE
EKSEMPEL 1

“Du behøver ikke å anstrenge dig
med å lære noe slikt,  Casper sier at
fruentimmer blott er skapt til å styre huset for mennene, og at man burde sette
alle damer i samme dåreskap (side 89). Dette sa Sofies bror til Sofie, da hun ville låne en bok av ham. Dette
viser at mennene på denne tiden mente at kvinnene ikke hadde behov for kunnskap.
De skulle ikke ta del i den politiske kretsen, eller ha utdanning. De skulle
ikke tale offentlig. På denne tiden var “husmorsidealet” sentralt, og kvinnens
oppgave var å være hjemmeværende og passe hus og barn. Kvinnen var nemlig ikke “ment”
for arbeid.  Mannen derimot, skulle være ute i arbeid for å
skaffe inntekter til å forsørge familien. Som et resultat av dette kunne
kvinnen på denne tiden svært sjeldent ta vare på seg selv. Dette viser at mannen
var den dominerende parten i samfunnet.

EKSEMPEL 2

Imidlertid nærmet sig den
fryktelige dag da Louise skulde vies til Caspers. Jeg trodde bestandig at
himmelen vilde la det skje et underverk for å forhindre det. Det skjedde intet
underverk(…) (side 92).  Dette tenkte Sofie for seg selv om den kommende
bryllupsdagen til sin eldre søster Louise og hennes fremtidige mann. Eksempelet
viser den uekte kjærligheten og prinsippet om “arrangert” ekteskap. Kvinnen ble
presset av miljøet og familien rundt seg til å gifte seg, og ofte med en mann
de ikke elsket. Det var en overordnet enhet som kvinnen måtte forholde seg til.
Det var på denne tiden svært dyrt å ha ugifte døtre, og det ville føre til skam
over resten av familien. Før ekteskap var datteren underlagt faren, og etter
ekteskap underlagt mannen. Dette viser at mannen var den dominerende parten i
familien. Videre styrker eksempelet det sentrale kvinnesynet på denne tiden,
som gikk ut på at kvinnens viktigste oppgave var å bli godt gift.

EKSEMPEL 3

Når jeg så Caspers vise Louise
kjærtegn, forekom det mig at hun led en offentlig beskjemmelse (side 92). Dette sa Louise til Sofie. Eksempelet viser
at det er Sofie sin tur til å bli presset av miljøet rundt seg og forventingene
fra familien til å gifte seg med post Rein, en mann hun ikke elsker. Hun vet
det vil skje, hun har ikke noe valg. Hun trenger en forsørger, og familien
liker ham. Eksempelet styrker igjen idealet om “arrangert ekteskap”, som var
helt vanlig på denne tiden.  I tillegg
kan dette eksempelet vise at Louise ikke får vise like mye interesse som sin
mann, og på denne tiden skulle kvinnen så og si sitte og vente til de ble fridd
til. De skulle være tilbakeholdende og beskjedne.

EKSEMPEL 4

Den uekte, drivhusfølelsen (…)
den matte refleks av mannens begjær, der opstår av et samspill av smigret
forfengelighet, fornuftig beregning og en nedarvet underkastelse (side 101). Dette tenker Sofie for seg selv. Eksempelet viser at Louise er ulykkelig
i forholdet. Hun elsker ikke sin partner. På denne tiden var ikke
kjærlighetsidealet sentralt. Man giftet seg etter fornuft. Kvinnene på denne
tiden lærte nemlig at å følge kjærligheten bare ville føre til ulykke. På denne
tiden var det ikke vanlig at kvinner forlot sin ektemann, da de ikke ville ha
egne bein å stå på. De var avhengig av en forsørger, og å forlate sin mann ville
som sagt bare føre til skam. Skilsmisse forekom derfor svært sjeldent på denne
tiden.

 

Biografi av
Anne Karin Elstad

Forfatteren Anne Karin Elstad ble født på Nordmøre i året
1938. Hun regnes som en av de mest leste forfatterne i Norge på slutten av 1900-tallet.
Gjennom sitt liv fikk hun adjunktutdannelse, og ble lærerinne. Hun ble mor til
tre barn, og  ble også skilt to ganger. I
tillegg har hun hatt to hjerneskader. Det er nettopp hennes liv som har preget
hennes forfatterskap. Elstad debuterte som forfatter i året 1976, da hun kom ut
med “Folket på Innhaug”. Romanen “Senere, Lena”, kom ut seks år senere, i
1882.  Elstad skriver om selvstendige
kvinners oppvekst, arbeidsliv, samliv og opprør mot omgivelsene, og dette er
noe som vi ser igjen i romanen “Senere, Lena”, som jeg kommer tilbake til.
Boken blir karakterisert som en av de første moderne frigjøringsromaner, og
fikk bokhandlerprisen samme året som boken kom ut, i 1982, som et resultat en
av de mest solgte bøkene i denne perioden. I motsetning til Collett, brøt ikke
Elstad sine tanker om kvinnesynet med samtidens normer. På den tiden “Senere,
Lena” ble skrevet, var ikke idealene om kjærlighetsekteskap, skilsmisse, likestilling
og selvstendighet noen nye tanker.

 

 

 

Resymé av
“Senere, Lena”

Romanen skildrer forholdet mellom Lena og Kjell fra de går
på landsgymnaset sammen på 50-tallet i Trøndelag, til de begynner å studere i
Oslo på 60-tallet –  Kjell som lege og
Lena som lærer, og til de gifter seg og bor sammen i et konfliktfylt ekteskap
med tre barn på 70-tallet i Høgda. Lena blir hjemmeværende og Kjell blir lege.
Han gir Lena statusen som “legefrue”, mens hun tilbake må oppfylle hans krav og
behov. Gjennom hele romanen følger vi Lena, som ønsker å frigjøre seg fra det
hun føler som uekte og fremmed, men hun hemmes av skyldfølelse, skam og angst.
Først etter lang tid med utålelig smerte tør hun å ta steget, og frigjør seg
fra sin ektemannen. Hun skiller seg. I tillegg får hun seg arbeid som
lærerinne, som lenge har vært hennes drøm. Hun blir da dobbeltarbeidende. Vi
følger med andre ord Lena gjennom et liv hvor hun utvikler seg til å bli en
sterkere og mer selvstendig kvinne.

 

SENERE, LENA

EKSEMPEL 1
“Moren ville at Lena skulle ha
artium. Faren var uvillig til det, guttene ja, men Lena som var jente…Men der
var more ubøyelig, og på en eller annen måte greide de å skaffe både henne og
brødrene en utdannelse”. Da lena var ung, på 1950-tallet, var det ikke
vanlig at kvinner skulle ha utdanning. Det var bare de rikeste familiene som
hadde rå til at deres døtre skulle få utdannelse. Dette eksempelet viser at
faren ikke syntes særlig om at Lena skal få utdanning, nettopp på grunn av at
hun er jente. Husmorsidealet fra 1850-tallet er fortsatt sentralt, nettopp det
at kvinnen skal være hjemme å passe hus og barn. Hun trenger ikke utdanning når
hun likevel ikke skal i arbeid.

EKSEMPEL 2

“Hun
snapper opp noe av det, protesten mot atomrustning, tyskerne på Kolsås, NATO.
Det hender hun blir så oppglødd at hun må
snakke med Kjell om det. Dette eksempelet viser at kvinnene nå begynner å
bli mer delaktig i politikken. Dette er en forandring fra 1850-tallet, da de så
å si ikke fikk si et ord, eller lese en bok.

 

 

 

EKSEMPEL 3

“Hun
skulle vite å sette grenser”. (…) en kamp hvor guttene likevel var de sterkeste
fordi de hadde rett til å velge”. Eksempelet viser at kvinnen ikke skulle vise
like mye interesse som sin mann. Hun hadde flere begrensninger og grenser enn
mannen. Dette styrker det faktum at kvinnen fortsatt er underlagt mannen – at
mannen fremdeles er den dominerende parten i forholdet.

EKSEMPEL 4.

“Hun
blir ikke kvitt den ekle følelsen av at hun kommer hit som gjest”.

Dette viser at Lena ikke lengre
føler seg velkommen i sitt eget hjem. Hun føler at det er noe som ikke stemmer
lengre, og hun vil vekk fra dette. Men
å gi beskjed til sin mann på 50-tallet var ikke mye vits i. Kvinnen var
hjemmeværende, og hadde ikke økonomi til å forsørge seg selv eller barn. Kvinnen
var avhengig av sin mann, og et forsøk på å forlate sin ektemann ville bare
føre til skam og skyldfølelse.

 

EKSEMPEL 5

“Hun
gjør det helt klart for ham at det heretter aldri vil bli et samliv som er
basert på hans premisser alene. Hun vil aldri mer finne seg i at han misbruker
kroppen hennes, vil aldri finne seg i de meningsløse utfallene mot henne og
barna. Og vissheten og jobben som venter henne til høsten er en dør bak henne,
en trygghet i ryggen som gjør at hun tør si det, ikke bare tenke det som hun
gjorde før”. På slutten av 60-tallet og utover 70-tallet skjedde det
endringer i forholdet, og som følge av dette kan vi se at Lena endelig tør å gi
beskjed til sin mann. Lena har nå fått seg en jobb, og kan stå på egne bein. Hun blir dobbeltarbeidende, noe
som svært mange kvinner var på denne tiden. Likevel er hun ikke lengre
avhengig av sin mann for å livsnære seg og sine barn. Dette henger mye sammen
med utviklingen av velferdsstaten som fant sted i Norge på 1960-tallet.
Arbeidsplassene ble nå mer åpen for kvinner, da byene hadde større behov for
arbeidskraft. 60-tallet var med andre ord en “brytningstid” som førte til et mer
kjønnsdelt marked. Som følge av dette ble skilsmisse nå mer vanlig, og følgen
er at Lena frigjør seg fra sitt ulykkelige ekteskap. Dette eksempelet viser at
kvinnen blir mer selvstendig.

 

 

AVSLUTNING

Ved å lese romanene Amtmannens
døtre og Senere, Lena, finner vi
likhetstrekk når det gjelder utviklingen av kvinnerollen i Norge fra perioden
1850-1970. Kvinnen var hjemmeværende fra 1850-tallet og helt fram til
1970-tallet. Kvinnen på 1970-tallet var nemlig ofte dobbeltarbeidende. Ved å
lese bøkene finner vi et annet likhetstrekk, nemlig at kvinnen ikke fikk vise
like mye interesse som mannen. Vi ser også i begge bøkene at mannen har vært
den dominerende parten helt fra 1850-tallet og fram til 1970. Som følge av
dette har det vært en sterk kvinnekamp hele veien, og forfatterne Camilla
Collett og Anne Karin Elstad er eksempler på kvinneforkjempere.

 

Dersom vi sammenlikner romanene, ser vi også en stor
forandring fra 1850-tallet og fram til 1970-tallet. På midten av 1800-tallet var
det miljøet som presset kvinnene inn
i ekteskap. Sent på1900-tallet, var det derimot omgivelsene som presset kvinnen
ut av ekteskap. Videre ser vi i
Amtmannens døtre at kvinnene giftet seg etter fornuft, mens i “Senere Lena” ser
vi at dette prinsippet har forandret seg, og kvinnen gifter seg etter
kjærlighet. Senere Lena viser også at
kvinnen nå får mulighet til utdanning og arbeid, de får delta i politikken, og
som følge av dette blir skilsmisse mer vanlig. I Amtmannens døtre derimot, ser vi at dette var uakseptabelt og nærmest
umulig for kvinner på 1850-tallet. Bøkene gjenspeiler dermed det faktum at
kvinnen i løpet av et tidsspenn på over 100 år har utviklet seg til å bli mer
selvstendig og mer likestilt på lik linje med menn, og dette i tråd med
foreliggende samfunnsendringer.

 

Kildehenvisning:
Nettadresser:
https://nbl.snl.no/Anne_Karin_Elstad

https://nbl.snl.no/Camilla_Collett

https://snl.no/kvinners_rettigheter_i_Norge_fra_1814_til_1913

http://www.daria.no/skole/?tekst=865
https://womensposition.wordpress.com/

 

Bøker:
“Amtmannens døtre”, Collett, Camilla, 1854-55, Gyldendal.
“Senere, Lena”, Elstad, Ann Karin, 1982, H. Aschehoug & Co.